Chateau Thivin - hvor kontinuitet er nøkkelen til suksess

[Det er mange dører på et lite chateau. Da behøver man en nøkkel eller to..]

"Nei, vi skal ikke bli større. Chateau Thivin skal fortsatt være en familiebedrift."

Far sjøl, Claude Geoffray, representerer den femte generasjonen hos den eldste gården på Mont Brouilly. Og han levner ingen tvil om at gården i fremtiden fortsatt skal være en familiebedrift.

Suksess og stabilitet kommer ikke av seg selv. Og det hjelper selvsagt at de har gode vinmarker, med den riktige eksponeringen. Gamle vinstokker med røtter som har boret seg dypt ned i jorda bidrar også. Stilmessig er vinene, spesielt de fra Côte de Brouillys bratte skråninger, av de mer seriøse Beaujolais-ene. Vinøse snarere enn fruktflørtende. Litt mer fylde og mer markerte tanniner slår det meg også. Det mest spennende er kanskje likevel hvordan disse vinene, spesielt flaggskipet Cuvee Zaccharie, smaksmessig nærmest linker Burgund med Nord-Rhône.

[Etiketten, som ble designet i 1946, lyver ikke. Det er det tradisjonelle som står i sentrum hos Chateau Thivin.]

FILOSOFI. Chateau Thivin er Terra Vitis-sertifisert, og de driver såkalt lutte raisonnée. Dette er en pragmatisk tilnærming til vindyrking som ikke er økologisk, men samtidig unngås bruk av kjemiske plantevernmidler så langt det lar seg gjøre. Vinene lages kun fra egen druer, intet innkjøpt druemateriale. Markene pløyes for å gi luft til topplaget, unngå erosjon og tvinge røttene til å søke ned i bakken etter næring. Ikke bare ligge i topplaget og vente på kunstig stimuli. For de får de ikke. Gress og planteliv rundt vinmarkene og mellom vinrankene stimuleres, dette for å tiltrekke seg de riktige insektene som sørger for en naturlig skadedyrskontroll.

I kjelleren står store 14HL fat på rekke og rad. Og alle de røde vinene, foruten allerede nevnte Cuvée Zaccharie, vinifieres på disse. Sistnevnte vin ligger derimot på burgundfat (228L) som er opp til sju år gamle.

Etter å ha glimret med sitt fravær i det norske markedet, er vinene til Chateau Thivin omsider representert på Vinmonopolet. Under finner du et knippe favoritter, smakt under et besøk på gården i juni og/eller på pressesmaking i oktober.

PÅ POLET NÅ

Les Sept Vignes Cõte de Brouilly 2010: Et lite parti (300 flasker) med småmoden årgang har ankommet landet, og disse flaskene ryker nok fort ut. For, mine damer og herrer - sjekk prislappen for denne lagrete godbiten! 189,90 er røverkjøp for en vin som er på et virkelig flott sted i livet sitt - 5 år på baken og smått utviklet (pinotized), med fine detaljer, flott syre og husets karakteritiske tørre utgang. Snev tobakk, kaffe, jord og animalsk toner støtter det lett utviklete bærpreget. | 189,90

Cuvée Zaccharie Cõte de Brouilly 2013: Husets flaggskip er en hommage til tidligere generasjon på gården. Ti prosent av vinen lagret på nye burgundfat (228L), resterende på fat som er 2-6 år gamle. Krydret, jordlig og vinøs - en kompleks vin med tydelig link til nordrhonsk syrah ispedd burgundske toner. Strukturert, med en kjøttfull undertone og innslag av lakris. Ingen "kosebojo" direkte, dette er matvin først og fremst. | 257,90

IKKE PÅ POLET NÅ

Cuvée Marguerite Beaujolais Village Blanc 2014: Fint og lett oljete preg - "glatt", ikke fet. Aromatisk, med hint av nøtter. En god hvit Beaujolais fra kalkholdig jordsmonn rett øst for Brouilly. 10 prosent nye fat har tilført kompleksitet. Ville vært vrien å plassert hvis smakt blindt.

Manoir du Pave Beaujolais Village 2014: Bærpreget sjarmbombe fra vestvendte vinmarker med (rød) kvartsholdig jordsmonn, vest for Brouilly. Til forskjell fra de andre røde har den kun vært på ståltanker. Lett, ukomplisert og sommerlig rødvin. Saftig og leskende. Ber om pizza.

Brouilly 2013: Hakket opp på seriøsskalaen. Inviterende dyp, mørk frukt med krydrete innslag. Fin struktur og mer "beef" enn ventet av en Brouilly. Rød, sandpreget granitt i jordsmonnet. Snasen til kyllingretter tenker jeg.

Les Sept Vignes Cõte de Brouilly 2013: Gårdens flytende visittkort, omtrent 50.000 flasker produseres av denne vinen som er basert på frukt oppvokst i alle de de sju ulike plottene med vinmark fra åsen. "Bluestone" jordsmonn (blå granitt). Snakker "sted" mer enn frempå frukt, presist avtrykk med god fylde, mørk og dyp, og tilstedeværelse fra tanninavdelingen. Pinot Noir møter syrah.

Også smakt: Cuvée Zaccharie i 2003- og 2009-årgangen. Førstnevnte fra den berømte/beryktede supervarme årgangen over nesten hele Europa. Innhøstet 13.august (til forskjell så ble 2013 høstet så sent som 5.oktober), "normalen" er midten av september. Nøtter, sopp og røffe tanniner. Lever så absolutt med hensyn til konsentrasjon, men de tanninene vil nok alltid by på utestemme. 2009 er mer medgjørlig. Fyldig og spicy, moden fruktkarakter med hint av kjøtt. Jordlige undertoner, og ingen pinglete tanniner her heller. Brer seg fint ut med litt luft. En real luring servert blindt, både drue- og geografimessig.

------
Psst! Husets vin har passert 4.300 følgere på Facebook. Men stopper ikke der! Er du og vennene dine med på reisen?

Psst2! Følg instagramkontoen @gunnarskoglund - det hender nemlig at entusiasmen tar litt overhånd når jeg smaker gode viner. Og da røpes de gjerne der før de dukker opp her på bloggen...

Psst3! Du abonnerer vel på nyhetsbrevet? Hver gang en ny sak publiseres på Husets vin - så spretter en mail inn i mailboksen din. Enkelt, ikke sant?
------