På besøk i Piemonte: Elio Grasso - med øye for detaljer

Tilbaketrukket og majestetisk ligger den der. Den vakre vingården Elio Grasso, omkranset av barolovinmarker.

Allerede i det porten passeres får jeg følelsen av at dette er et sted hvor intet overlates til tilfeldighetene. Et inntrykk som forsterkes etterhvert som besøket skrider frem, de kan så absolutt kunsten å behandle gjestene sine hos Elio Grasso.

Vi tas i mot av Roberto Bordignon, og han guider oss gjennom den moderne kjelleren, viser frem vinmarkene og styrer smakingen avslutningsvis. Selve gården er usedvanlig velholdt og utsikten er sjeldent spektakulær. Den er et smykke, enkelt og greit.

Det kikkes på vinmarker
- i retning Serralunga d'Alba.

Elio Grasso representerer tredje generasjon druedyrkere, og vinmarkene er det lite å utsette på der de omkranser den sørvendte gården. Med unntak av den hvite vinen laget på chardonnay (barrique), fermenteres alle vinene i ståltanker. 80-90.000 flasker er årlig produksjonen.

På mitt nye standardspørsmål til italienske vinmakere: "hva drikker du til pizza, vin eller øl?", svarer Roberto ikke uventet "øl". Men han legger samtidig til at om vinteren drikker han gjerne vin, uten å la seg affisere av at dette automatisk medfører at han stemples som turist/utlending. Barbera og Langhe Nebbiolo er vinene han gjerne åpner da.

Smakingen konkurrerer med besøket hos Stag's Leap Wine Cellars som den hvasseste jeg har vært borti på produsentbesøk. Alle vinene serveres i egne tilpassede Riedel-glass, og alle glassene "skylles" først med vinen før smakeprøven helles i. Og vinene er nydelige, la det være sagt. Her er det ingen hvileskjær hverken i vinmarkene (Ginestra og Gavarini) eller i kjelleren. Kort oppsummert:

Educato Lange Chardonnay 2011. Første årgang var 1990, navnet "educato" oppsto fordi Elio Grasso skulle "lære den (chardonnay) å leve her". Halvparten vinifiert på barrique, resten i stål. Ingen malo. Smooth og crisp, moden sitrusfrukt med integert touch av eik.

Dolcetto d'Alba dei Grassi 2011. Varm årgang ga tidlig modne druer. Nydelig ung frukt på duft. Mye kropp, deilig moden frukt og chunky tanniner.

Langhe Nebbiolo 2011. Fortsatt ung, og noe lukket. - Leave 8-12 months sier Roberto. Men allerede etter et kvarter i glasset synger den riktig så rene og innsmigrende toner, delikat vin. Jeg tør ikke tenke på hvor lekker den er om 8-12 måneder.

Barbera d'Alba Vigna Martina 2009. PÅ den seriøse sida med sine 15 måneder i barrique. Syrlige kirsebær, tanniner fra fatet men god fruktkjerne i bunn. Frisk og saftig. - Can age 12-15 years kommenterer Roberto.

2010-årgangen hviler på fat.

Barolo Gavarini Chiniera 2008. Jeg forelsket meg i denne. Ofte betyr det at vinen er utsolgt, og det var den i dette tilfellet også! Noen stikkord: delikat, finesse, danser på silketeppe, nydelig. Verdt å lete opp, og har nylig ankommet Norge til en svært konkurransedyktig pris.

Barolo Ginestra Case Mate 2008. Mer rampete og muskuløs, mørkere uttrykk og tettere tanninstruktur. Flott vin dette også, men trenger kanskje litt mer tid?

Utrolig forskjell på disse to vinene, og alt er terroir: Gavarini er en vinmark som ligger litt høyere (ca 30m) i landskapet, og med et jordsmonn preget av sand og kalkstein. Ginestra (den mest berømte vinmarken i grunn) har derimot mer leire, og gir mer robust vin. Begge vinifiert i temperaturkontrollert stål, og lagring på 25hl botte.

Barolo Rüncot Riserva 2006. Flaggskipet som kun lages i utvalgte årganger. Svært tiltaltende duft av dype kirsebærtoner, krydder og fat. Intens. På smak har den ikke kommet rundt ennå, der nesen bød på flørt og sjarm sier derimot tanninene klart i fra at denne kan du la ligge noen år. Den har mye fatpreg, over tre år på ny barrique setter spor. Og jeg spør meg selv hvordan den ville ha fremstått hvis den ble utsatt for samme fatregime som de to forrige?

Elio Grasso - sofistikert, samtidig down to earth. Besøk anbefales, og som ellers i regionen - gjør avtale på forhånd.

Og litt barrique..